Ranet i Rio!

Ja, til naa paa turen har det meste gaatt paa skinner. Fra tidligere har jeg mistet et reisehaandkle og blitt frastjaalet 200 kroner av vaskedame i Thailand. Det er alt. I gaar derimot fikk jeg meg en overaskelse paa vei hjem til hostellet.

 Vi snakker kvelden, er paa vei tilbake for aa hvile ut til neste dag i Rio. Vi er 5 personer som skal hjem. I oyekroken ser jeg en mann komme mot meg. Han er utrolig stor, vil nesten tippe rundt 2 meter, saa han er vanskelig aa overse. En typisk bolegutt. Jeg er paa grensen til trott og ofrer han ikke mange tankene. Da han starter med ‘give me money’, maa jeg se opp aa komme med min vanlige hofflige frase; ‘desculpa’. Jeg slenger ut et sorry i samme slengen dersom han mot formodning ikke skulle skjonne portugisisk. Plutselig springer han mot meg. Repeterer sin innovde setning til det kjedsommelige. Han springer inn i meg. Jeg tar selvsagt mot ham og sender ham vekk. Desperasjon etter penger lyser i oynene hans, og jeg ser han igjen komme mot meg. Jeg holder ham paa en armlengdes avstand, men ettersom armene til denne store mannen er lengre enn mine kjenner jeg at han griper mot lommen min. ‘Give me money, give me money’. Jeg har lagt til side hoflighetsfrasene, men foler jeg har god kontroll paa situasjonen ettersom han tar etter ‘feil’ lomme. Pengene mine er i den andre lommen.

 I ettertid maa jeg innromme jeg feilberegnet situasjonen, og tar kritikk for det. Jeg kan ikke si at jeg er vant til slike store peroner, saa jeg feilberegnet armlengen hans. For da jeg igjen sendte ham vekk, og fornoyd fikk se at han hadde besluttet aa forlate aastedet var lommen min tom. Kun smaamyntene som jeg gladelig kunne gitt ham var igjen. 150-200 kroner var forsvunnet.

Alt som er skrevet ovenfor er fakta slik som undertegnede ser det.

Brasil.

Da har vi altsaa ankommet Brasil. Etter en litt heller lang flytur. Fra Costa Rica til Quito til Lima til Sao Paulo. En liten forberedelse paa vaare 7 avganger paa turen hjem. Kristian griner/ler av/over Kilroy og oss selv som ikke stusset over dette for turen. Naar vi treffer paa folk som flyr fra Argentina til europa blir en en smule oppgitt. Kilroy sier det koster opp mot 10000 aa rette opp i det. Men nok klaging, verden gaar ikke under selv etter tre dogn paa fly/flyplasser.

Etter en natt i etter sigende veldig farlige Sao Paulo er vi naa ankommet Copacabana og Rio de Janeiro. Her har vi det veldig greit. Var i dag oppe med Jesusstatuen, og Harald fikk endelig spilt litt fotball paa selveste Copacabana.  I morgen prover vi aa komme oss bortover til Ipanema, stranden rett ved siden av Copacabana. Der er vi blitt fortalt at det er mer folk paa vaar alder. Folk fra Brasil kan utrolig lite engelsk, noe som er litt frustrerende samtidig som det er veldig utfordrende! Matte i Sao Paulo vifte med armene etter aa i 10(?) minutter provde aa forklare at vi onsket kylling og ikke biff. Men han skjonte det i det minste da.

Ellers kan jeg meddele at jeg faktisk tror at vi har funnet en utfordrer til Leif Arne i plystring. Selv om det for mange, meg iberegnet er vanskelig aa forstaa traff vi paa supermarkedet en litt eldre dame med noen ville plystrelyder som nesten kan maale seg med Leif Arnes gulltoner! Helt utrolig. Er ikke saa mye annet aa meddele fra Brasil enda, saa vi faar se om det skjer noe mer spennende!:)

Jepp, vi var der!

Copacabana, vaart nye nabolag og strand.

Bildebeviset. (Tror det er av blitzerene han smiler.)

Costa Rica, bilder.

Harald forbereder seg til latinamerika.

Her sto surfebrettet.

Her datt det ned.

Slik saa det ut etterpaa, bare flaks ingen sto under!:)

Strand Montezuma.

Vi spiste/spiser som regel veldig greit.

Harald ved vaare firhjulere.

Fin hjelm har vi faatt og greier!!

Stopper aa nyter en ferskpresset juice.

Ser ikke saa veldig bratt ut, men det er det:)

Jaco, med vaar internetcafe rett frem.

En skilpadde vi kom over paa vei fra Jaco til Montezuma.

Vi kjorer ikke bare shuttle med air con, her paa vaar forste offentlige buss.

Hippieplass Montezuma.

Arenal Backpackers, rett ved landets storste vulkan.

Paa tur i regnskogen, det regner!

Guiden er rutinert – har funnet seg paraply.

Vi naar et godt utkikspunkt for vulkanen. Faar senere se den i morket mens den spyr ut lava. Som nyttersaften!

Costa Rica.

Hola!(?) Har forelopig brukt null energi paa aa prove aa leare meg noen spanske gloser, men tror det er dette de sier hele tiden.  Her i Costa Rica har vi det egentlig veldig greit.

Stjal kartet paa lonelyplanet, saa haaper ingen klikker paa meg av den grunn…

Etter aa ha begynt ferden vaar i Jaco, nordost i landet har ferden naa gatt via Montezuma, Santa Theresa og naa til Tamarindo. Montezuma og Santa Theresa er skrevet inn i kartet, men ligger paa kysten mellom den forst og sistnevnte  plassen.

 I  Jaco gikk vi forst paa en liten smell naar det gjaldt boforholdene. Taxisjaaforen satt oss av ved et hotell og nok en gang var vi dumme nok til aa betale og takke til takke med tilbudet. Tipper taxisjaaforen tjente noen ekstra slanter paa oss, for rommet var ikke  mye aa skryte av.  Men naar sulten kveler energien og humoret, og tropevarmen gjor at vi heller onsker aa slappe av paa en seng enn aa labbe rundt, er det utrolig hvor lite som skal til for aa lure penger av oss. Naa snakker vi  heldigvis relativt smaa beloper her:) Saa dagen etterpaa fant vi oss en ny plass, 20 dollar er ikke noe aa odelegge en ekstra natt for. I Jaco saa var det stort sett surfing det gikk i. Stranden var stygg. Minnet mest om jord, men bolgene var gode. Jaco ellers var egentlig lite aa skryte av. Den lille byen svommet over av horer og narkoselgere. Vi kunne bli tilbudt aa kjope stoff 10 meter fra politi hoylytt, saa her var det ikke diskret. Og av aa gaa opp den lille gaten paa kanskje en liten kilometer kunne vi lett bli spurt om aa kjope 5-6 ganger.

Montizuma og Santa Theresa var roligere, og mindre. Begge eller egentlig alle plassene kanskje med unntak av Tamariondo vil jeg si har veart skikkelig hippieplasser, saa foler jeg glir rett inn her.:) Folk som virker aa ha slaatt seg ned her for godt, bare for aa leve livet kanskje surfe litt og ellers nyte et uforpliktende liv.

I Santa Theresa leide vi ATV, eller firehjulere noen timer. Det var meget artig! Med lange ikke altfor trafikkfylte veier med masse los,   stovete grus var det digg aa kjore rundt. ATV en trakk godt, og i alt gruset var det ikke akkurat vanskelig aa spinne,  sladde rundt. Bakdelen med all grusen/stovet  var at vi matte plukke stov/stener ut av oynene timer etterpaa, saa skulle absolutt hatt noen bedre briller!

I dag har vi hatt en rolig dag. Skulle egentlig surfe, men glemte aa hore om tidevannet, saa ble en dag paa stranda med surfebrettet liggende ved siden. Var ikke mye aa oppdatere om, men ikke saa veldig mye som skjer her aa skrive om. Skal prove aa laste opp noen bilder i San  Jose.  Om to dager reiser vi ned til Arenal(?) landets storste vulkan(?) , haaper det blir stilig.

Harald faar bot. Billedserie.

Harald vasker vinduet klar for aa ta over i sjaaforsetet.

Veiene er rette og fine, dette gaar saa det suser!

Vi suser forbi litt av hvert.

En lettere betuttet Harald har akkurat faatt sin forste bot i statene.

Vi faar et siste glimt av den aldeles hyggelige politikonstabelen i det han kjorer forbi oss. Vaar fart er nemlig betydelig redusert.

En storfornoyd Harald med brevet undertegnet av Idaho politidistrikt.

USA-bilder

Sears tower

Harald og Leif Arne oppe i taarnet.(Chicago)

Gutta foran Lake Michigan.

Rasteplass langs veien i Pennsylvania, rett ved en buss med Amishfolk.

Vi er ankommet Washington;

South Carolina, Myrtle beach;

Tampa Bay Ligtning hentet opp 0-2. Artig.

Artig rollercoaster i Busch Garden.

Sumptur;

Fikk se noen allegatorer ogsaa, men de var saa smaa at det ikke ble noen searlige bilder aa snakke om.

Bilturen pluss Miami.

Naa har vi ankommet Miami etter aa ha lagt bak oss 450 norske mil. Saa blitt en del kjoring. Men det har bare veart moro. Det aa kjore i ‘Limmoen’ som den gaar under er en drom, store veier, quiz og sang. 1312 Furunes og 1341 Stavenes trenger dog ikke mange stikkordene eller bevegelser for aa komme i gang med gardesnakk, saa det er bare aa henge seg paa. Etter Chicago reiste vi over til Washington med et stopp i Kent, Ohio. Hvite hus samt mange andre turistattraksjoner. Fra Washington gikk ferden ned til Myrtle beach i South Carolina. I folge Lonelyplanet var det USAs 2. mest besokte strand etter floridastrendene. Saa var det Florida, der vi har veart paa safari i sumpen, ishockeykamp med veldig god stemning (Tampa Bay Lightening), fornoyelsespark(Busch Garden), og har akkurat kommet tilbake fra Miami beach som ligger 50 meter nede i gata. Her tenker vi aa ta det med ro noen dager. Igjen er dataene lite samarbeidsvillige med tanke om tillatelse til aa laste opp bilder, men har faatt inn noen fra Minneapolis. Haaper aa faa lagt inn noen flere dersom jeg kommer over en data der jeg faar lov aa laste opp noen.

Bilder fra Minneapolis.

Vi ankommer LA.

Mississippi i Minneapolis en fin vaardag.

 Samme elv samme by, Harald og Liv Heidi.

Stilig bilskilt.

NBA kamp Timberwolfs mot Portland.

Liv Heidi, Harald og Leif Arne som engasjerte tilskuere.

Skoring i siste sekund sikret god stemning og spenning.

Stor stadion.

Folket slamper i Liv Heidis leilighet.

Biljard.

Piknikk i parken.

Liv Heidi poserer stolt med sitt kjeare flagg.

Minneapolis++

Se det. Da er USA-delen godt i gang. Det ble en ganske lang dag/natt fra Fiji, til LA, til Minneapolis, der vi faktisk hentet inn et dogn. Saa opplevde for forste gang en dag to ganger. Minneapolis var ikke saa kaldt som fryktet, saa det var forsaavidt en lettelse. Vaarluft var rett og slett ikke aa forakte etter en uke i fuktig trope. Selvfolgelig var det stort aa komme til USA. 21 aars ventetid var/er forbi.

Liv Heidi ventet paa oss paa flyplassen, saa da var det bare aa hente bilen, og ferden var i gang. Etter et par dager var Leif Arne ogsaa i byen. Minneapolis var en stilig by vil jeg si. Vi var blant annet rundt i byen, saa Mississippi, Mall of America, var paa NBA-kamp, pianobar, picnik(?) i parken. Saa var noen artige dager.

Etter oppholdet her, satt Harald, Leif Arne og meg oss til rette i bilen og kjorte ned til Chicago. Turen gikk utrolig fort, kanskje litt i forteste laget. En 45 minutters tid for Chicago fikk Harald en blinkende bil etter seg. Utrolig artig for oss passasjerer, Harald var dog ikke like hoy i hatten der han pent maatte svinge inn til siden. 19 miles i timen for hoy hastighet. Heldigvis for oss var ikke botnivaaet i nearheten av det som vi har i Norge. Saa hele opplevelsen ble i mine oyne mye moro for lite penger! Vet ikke akkurat om Harald er helt enig ettersom han gikk to dogn rundt aa kalte seg selv kriminell. Men hendelsen var akkurat som paa film:) Leif Arne spurte om lov til aa ta bilde av det hele, og politimannen var en hyggelig mann.

I Chicago var vi blant annet oppe i Sears Tower, og ute og tok bilder rundt Lake Michigan. Videre har ferden gaatt ost, gjennom landet, innom et motell i Ohio og inn til Washington hvor vi befinner oss naa. Har akkurat veart ute aa spist, samt sett det hvite hus, saa er moro. Veart nearme George W. Bush, og det er litt stort bare det! Tenker aa bli her hvertfall en dag. Bilder kommer snart.

Opplysning.

Fiji har veart uten dekning paa mobilen, saa dersom noen ikke har faatt, faar svar er det grunnen. Saa beklager i tilfellet for det.